LANDSMØTET
vedtok at satsingstemaet kommande år skal vere Frå innvandrar
til medborgar og året etter Den kulturelle spaserstokken. Like
etter landsmøtet i juni proklamerte statsministar Stoltenberg regjeringas
kulturelle spaserstokk og at dei løyver 10 millionar kroner til
denne i 2007.
Utspelet frå regjeringa
gjer at folkeakademia må prioritera opp Spaserstokken frå 2007.
Begge tema vert no førebudd av FAL som 2-årssatsing. I tillegg
har Regjeringa proklamert 2008 som mangfaldsåret. Slik sett legg
ting seg snodig nok tilrette. No gjeld det å få til mange og
gode aktivitetar og å synleggjere dei – begge åra.
MED OMSYN til
folkeakademias arbeid med tilbod til eldre- og institusjonar, er målsettinga
at minst 20% av aktiviteten skal vere retta mot desse. Dette er inga heksekunst
å få til, då vi alt ligg over denne prosentsatsen. Så
utfordringa her ligg langt meir i å synleggjere aktivitetane.
Når det gjeld Frå
innvandrar til medborgar-aktivitetar, så er talet på slike
aktivitetar naturleg nok langt mindre. Her ligg det med andre ord ei stor
utfordring. Men å få til det vil ta tid. Slik sett er det nok
inga ulempe at mangfaldsåret kjem i 2008. Vi får då tid
til å byggje opp ei meir systematisk satsing i løpet av året
som kjem.
Med tanke på synleggjering
har FAL m.a. laga logoar som også kan nyttast som klistremerke. Det
er viktig at alle brukar desse.
ALLE AKADEMI
har fått 3 eksemplar av handlingsplanen Vi setter spor. Landsstyret
ber alle distrikt og akademi drøfte planen i styret og med bakgrunn
i lokale tilhøve lage til tiltak.
Men akademia kan og ta fatt
i andre tema i Vi setter spor. T.d. kan Syng for livet også bli ei
landsomfemnande satsing då Rikskonsertane har starta førbuing
av noko dei kaller ”Hele Norge synger”. Ein folkeopplysningsorganisasjon
må også ta opp sentrale samfunnstema. Se verden i øynene
oppfordrar til det. T.d. den urovekkjande klimautviklinga. Har vesle Folkeakademiet
ei rolle å spele her? Vi trur det. Folkeakademiet har ei unik moglegheit
til å få menneske i tale – til å skape møteplassar
der folk både kan få informasjon og diskutere – også
med tanke på å motivere politikarane til å ta naudsynte
– kan hende upopulære grep, samt drøfte kva ein kan gjere
lokalt og personleg. For kvar og ein av oss har også eit ansvar.
Ei ung jente skriv m.a. følgjande til ungdomssida Si;D i Aftenposten:
”Jeg blir helt dårlig
inni meg når jeg ser alt vi gjør med den fantastiske planeten
vår, som vi er så utrolig heldige å få leve på.
I løpet av de siste årene har vi fått enda bedre teknologi,
flottere biler og større hus. (…) Det virker som om det eneste folk
tenker på er penger. Den korteste og billigste veien til å
tjene penger. (…) Skal vi bry oss mer om penger enn om å ha et sted
å leve? Problemet er å få folk til å høre
etter, se seg rundt, og forstå hva som må gjøres. Vi
har teknologien til det, men det som mangler er politisk viljestyrke og
handling. Må vi miste jorda vår for at folk skal innse problemet?”
EIT TANKEEKSMPERIMENT:
Om ein tilreisande frå ein annan planet sto på månen
og kikka ned på jorda og menneska her, kva ville ho då tenkje?
Ville svaret vere: ”Dei som befolkar denne planeten er sanneleg intelligente
og humane. Dette må eg rapportere heim om, slik at jorda kan bli
eit førebilete for andre planetar?”
EIN ORGANISASJON
er ein reiskap for noko. Folkeakademiet skal vere ein reiskap til ei betre
framtid, seier idégrunnlaget. Vi er ein uavhengig organisasjon som
kan få menneske, organisasjonar og institusjonar i tale på
tvers av politiske, etniske, religiøse og andre skiljeliner. Vi
har vedtektsfesta at vi skal samarbeide – eit utgangspunkt som ikkje mange
andre har. Det må vi bruke.
VI SETTER SPOR
synleggjer mål og strategiar. Om Folkeakademiets tillitsvalde grip
fatt i satsingsområda, får planen den rolla han skal ha. Og
Folkeakademiet vert ein organisasjon å vere stolt av.
[oppdatert
14.02.2007]
 |