Av Irene Bergsnev, leder Folkeakademienes Lasndsforbund
NØKKELEN nr 1/2006

Hva mener vi med dette utsagnet? I hvilken sammenheng er det vi savner de unge? Er det som målgruppe, som programskapere/utøvere eller er det som tillitsvalgte?

Folkeakademiet har gjennom mange år hatt barn/unge som prioritert målgruppe i våre handlingsplaner og sagt at minst 40 % av programaktiviteten skal være rettet mot denne gruppa. Måloppnåelsen er relativt god når vi ser barn/unge under ett. Men skal vi være ærlige, er det vel først og fremst barna vi når. Slik jeg ser det er det heller ikke så rart.

Ungdomstida er preget av ønsket om ikke å ta imot det som blir servert ferdig på et fat av voksne, men heller gå inn i det uferdige, det midlertidige, det man kan være med å påvirke selv. Dette vil gjøre seg gjeldende både i forhold til våre
programtilbud og kanskje enda mer i forhold til å arbeide som tillitsvalgt. Ungdom er opptatt av øyeblikket, av det som interesserer dem personlig nå. Det er aktiviteten som er målet, ikke organisasjonsbyggingen bak.
 Jeg tror derfor vi har mest å vinne på å få ungdom med på arbeidet som enten ligger i forkant av det ferdige produktet, altså programutviklingsbiten, og/eller som formidlere av det ferdige produktet, som utøvere. Dette kan i seg selv være vanskelig nok, vi lever til dels i hver våre verdener, bokstavelig talt. Her tror jeg det er viktig å skaffe seg kontakter inn i ungdomsmiljøet, å etablere nettverk med
andre som jobber med/blant ungdom.

Men det viktigste av alt er at vi prøver å møte unge mennesker så ærlig og naturlig som mulig. Jeg har sett mange krampaktige forsøk, også innen egen organisasjon, på å komme de unge i møte ved å applaudere alt og være ”cool”, for å vise at vi henger med. Min bestemte tro er at vi fort blir avslørt og gjerne oppfattet som litt latterlige. En bibliotekar som er knallgod på å ”selge” bøker til ungdom gjennom bokprat sa det slik: ”Vær akkurat så voksen som du er. Du er mer enn god nok”. Det betyr ikke at vi skal dosere om hva som er rett og galt, men tvert imot at vi, trygg på egen bakgrunn, kan stille med et åpent sinn.

Hvis vi greier å komme i kontakt med ungdom i programskaper-fasen, går det kanskje også an å håpe på at noen, de mest bevisste, vil oppleve folkeakademiene som et godt alternativ. Idegrunnlaget gir mange utfordringer for
kreative mennesker med kritisk blikk på utviklingen. Det tar opp i seg både behovet for å finne egne kunstneriske uttrykk og på samme tid bry seg om framtida for vår jord. Noe for ungdommens litteratur-, teater -, musikk- og revyverksteder?

Det kan godt være at det er tid for å tenke helhet igjen. Det er ikke sikkert at ungdom skal skape aktivitet med/for ungdom. Kanskje skal vi heller kommunisere på tvers av generasjonene; ungdom møter eldre og eldre møter
ungdom. Selv har jeg de siste to årene hatt god erfaring med å bruke unge som veiledere for eldre på internett på bibliotekets Seniorsurfdag.

Ungdom er i stor grad definert som en særgruppe. Å minske oppdelingen kan være sunt både for de unge selv og for oss voksne som trenger friske innspill i våre etter hvert trange hoder. I Folkeakademiet er vi opptatt av å spisse budskapet, slik at vi blir tydeligere og får mer tyngde i samfunnsdebatten. Kanskje kan samarbeid på tvers av generasjonene og hvor ungdom er sterkt med, være med på å gi viktige begrep som ”møteplasser” og ”deltakelse” et konkret og fornyet innhold.
 

[oppdatert 18.04.2006]