Av Vendil Åse, Folkeakademienes Landsforbund
NØKKELEN nr 4/2005

Målgruppe og behov
10 prosent av befolkningen på Snarøya er medlemmer i Kvinne- og familieforbundets lokallag, Snarøya kvinne- og familielag (SKF). Medlemmene har en gjennomsnittsalder på 35 år. NØKKELEN spurte Liselotte Bjelke, nestleder i SKF, hvordan laget arbeider.
– Vi synes at det vi gjør her på Snarøya har betydning, og vi så at det var et engasjement til å forbedre lokalmiljøet. Vi satte oss ned og planla hvordan vi skulle få flere medlemmer, sier Liselotte Bjelke.
Hun forteller at de reviderte driften av laget og lagde nye strategier. Først analyserte styret hvem som var i målgruppen. Hvilken livsstil hadde de?
– Vår målgruppe er kvinner og/eller menn med barn. Vi vet hvor hektisk hverdagen er for småbarnsforeldre. Dagene er fylt opp av aktiviteter og daglige gjøremål. Foreldre flest synes de tilbringer for liten tid med barna sine. Med en slik målgruppe nytter det ikke å arrangere møter to ganger i måneden. Det er det ingen som stiller opp på, sier Bjelke, selv mamma til en 3-åring og en 6-åring.

Deretter beskrev de målgruppen spesifikt for Snarøya.
– Målgruppen er mer eller mindre delt i to. Vi har kvinner som velger å være hjemme, og så har vi kvinner som velger å vie seg 180 prosent til karriere. Det er to vidt forskjellige grupper. Men begge grupper av kvinner og familier skulle finne en grunn til å være medlem i laget vårt, sier Bjelke.
Deretter diskuterte styret i SKF hvilke be-hov disse gruppene kunne ha. 
– Det handler om å skape et behov som folk ikke visste at de hadde.
Lagets strategi har vært å konsentrere seg om viktige og konkrete saker i nærmiljøet, gi medlemmene god informasjon og synliggjøre laget i nærmiljøet.

Konkrete saker
Hun forteller at det er viktig for SKF å holde på medlemmene sine over lengre tid.
– Da må vi skape noe både for de yngste og de eldste barna. Slik har mødrene og familiene en grunn til å være medlem i mange år. I tillegg har kommunene en tendens til å kutte i tilbudene til barn og unge, da spesielt til ungdommen. Dette er noe folk er engasjert i. De vil jo at barna sine skal ha de beste tilbudene, sier Bjelke.
SKF har satt i gang en rekke tiltak. De arbeider blant annet med å etablere et varmt, næringsrikt måltid for ungdomsskoleelevene. Etter å ha lest utallige artikler om ungdommens dårlige matvaner i Norge, bestemte SKF at de ønsket å være med på å skape en annerledes skole på Snarøya. Bærum kommune bygger nå en ny ungdomsskole, og der har de lagt forholdene til rette for et storkjøkken. Når dette skrives gjenstår dog politikernes endelige beslutning. Meningen er at Kvinne- og familielaget skal skafferutstyret til storkjøkkenet og skal stå for driften av det.
– Men får vi til dette blir Snarøya ungdomsskole første i landet med et varmt måltid i følge konkrete retningslinjer for elevene sine. Det er etter mal fra Sverige. Og så tenker vi at vi kan bruke kjøkkenet i andre sammenhenger også. Vi kan for eksempel invitere en kjendiskokk til å holde matkurs for oss, sier Bjelke.
SKF håper å inngå en intensjonsavtale med Bærum kommune om drift av ungdomsklubb og miljøverksted på ung-domsskolen. I tillegg bygger de nå en barnehage som de skal eie og drifte. Den skal stå ferdig i januar, og det er kommunen som bygger den for dem.
– Vi har veldig dårlig barnehagedekning her. Den er på 18 prosent. Med den nye barnehagereformen kaster Staten omtrent penger etter deg, sier Bjelke.
Hun forteller at barnehagen skal hete Flåklypa barnehage. Snarøya har et Ivo Caprino-senter.
– Vi har fått godkjenning av Caprino- senteret og Aukurustsenteret til å bruke navnet Flåklypa. Barnehagen skal ha plass til 32 barn. Den store avdelingen skal hete Reodor Felgen, og småbarnsavdelingen blir Ludvig. Og så har vi fått en del ting fra Ivo Caprino-senteret som vi kan bruke i barnehagen. Dette er et eksempel på at vi hele tiden har i bakhodet hvordan vi kan bruke det som finnes i nabolaget.

I tillegg arrangerer SKF bruktklærutsalg to ganger i året i et gammelt SAS-lager. Her får selgerne 70 prosent av salgssummen, SKF får 30 prosent. Bruktsalget startet som en måte for laget å få penger i kassa på. Også her benytter laget seg av lokale krefter.
– Vi har en nærbutikk her. De selger fiskekaker på markedet, og vi får skilter av dem, sier Bjelke.

Informasjon
En viktig del av omleggingen av SKF var å utvikle en bevisst strategi i forhold til informasjonsflyten. For det første ønsket styret å skape en så god informasjonskanal for sine medlemmer at det var verdt å være medlem i laget kun på grunn av den.
– Vi har alle medlemmene på  e-post. Hver fredag får de et nyhetsbrev, Fredagsbulletinen. Her velger vi blant annet ut nyheter fra nærmiljøet, for eksempel saker fra avisene og fra kommunen,  som har relevans i kraft av de sakene vi er opptatt av. Meningen er at medlemmene våre får så bra oppdaterte, lokale nyheter fra  oss at det ikke er like viktig å følge med på Dagsrevyen hver dag. Det er viktig å drive med kontinuerlig oppfølging. Informasjonen må ikke bli dårlig eller utebli en fredag. Vi er nødt til å skape noe som er så bra at folk vil savne det hvis de ikke får det, sier Bjelke.
– Folk ønsker å være de første til å formidle nyheter til andre. Ved å være medlemmer hos oss, får de masse nytt om nærmiljøet. Vi trenger ikke lenger å verve folk. Folk melder seg inn hele tiden.
I tillegg til Fredagsbulletinen, har de Snarøyatorget. Her kan medlemmene sende en e-post til styret som videreformidler denne til ”torget”. Det kan være alt fra noen som lurer på om noen har en praktikant som kan passe flere barn, de vil selge en sofa eller ønsker selskap på en tur.

Synliggjøring
For det andre er det viktig å informere andre om hva laget står for. SKF har arbeidet strategisk med å knytte kontakter og synliggjøre laget i nærmiljøet.
– Nå vet ”alle” i Bærum kommune hvem vi er. Lokalavisa, Asker og Bærums budstikke, ringer til oss først når det er noe de lurer på angående nærmiljøet, sier Bjelke, som forteller at laget bevisst har arbeidet for å etablere et bredt kontaktnett.
Bjelke leste i avisen at det forelå planer om å bygge et kjøpesenter på nye Fornebu. Det hadde ikke boligbyggerlaget informert SKF om. Hun ringte straks til boligbyggerlaget og spurte om de ikke visste hvem SKF var og hvorfor de i så fall ikke var blitt invitert til et møte.
– Vi ble straks invitert. Da vi kom på møtet, hadde de stilt mannssterke opp med direktøren og arkitekten. Vi blir tatt på alvor her på Snarøya, ler Bjelke. 
– I tillegg har vi knyttet til oss flere gode samarbeidspartnere og nøkkelpersoner. Vi reddet helsestasjonen fra nedlegging i 2003. Nå gir helsesøsteren alle som får barn, informasjon om oss. Det er viktig å spille på lag med lokale nøkkelpersoner.

Engasjert styre
Mange som arbeider frivillig, opplever at det er vanskelig å engasjere folk. Folk betaler heller for dugnaden enn å stille selv. Er det spesielt lett å engasjere folk på Snarøya?
– Kanskje. Det bor helt klart en del mennesker her som ønsker å gjøre noe positivt for nærmiljøet, men jeg tror ikke det er unikt for akkurat oss, sier Bjelke.
Hun mener at det er viktig å våge å sette i gang prosjekter.
– Vi setter i gang og trekker inn den kompetansen vi trenger i etterkant. Styret er villig til å ta sjansen på at et prosjekt ikke fungerer. Og så tør vi å spørre folk direkte om de vil stille opp. Vet vi ikke om noen personer som passer, sender vi ut e-post og får som regel svar, sier hun. 
Styret til Snarøya kvinne- og familielag består av syv medlemmer. Hvordan klarer dere å administrere alle disse prosjektene du nå har ramset opp?
– Det er klart det blir mye arbeid for noen av oss, men vi er inndelt i ulike prosjekter i styret, så det går. Man må alltid ha i bakhodet at det å gjøre noe for andre, også er å gjøre noe for seg selv, sier Bjelke.
Ikke alle lag kan arbeide så mye med frivillig arbeid. NØKKELEN spør Bjelke hva hun tror er viktig for å få folk til å gjøre en frivillig innsats.
– Til det vil jeg svare ungdom. Jeg tror at hvis dere klarer å lage positive opplegg som ungdommen liker og får dem til å delta aktivt, klarer dere også å trekke med dere foreldrene. Ungdom engasjerer i lokalmiljøet rundt om i Norge fordi tilbudet til denne målgruppen er så dårlig, så lenge de ikke driver med idrett, da, sier Bjelke.

I tillegg til det mener hun det er spesielt viktig for frivillige organisasjoner å arbeide på nåtidens premisser.
– Det er så lett å tenke at sånn har vi gjort det, og sånn skal vi gjøre det. Men vi må bort fra det. Hva gjør andre? Vi må fornye oss. Laget vårt har kun medlemmer på e-post. Vi har noen møter også, hvor nettverksbygging er viktig både for oss i styret og våre medlemmer, men det meste av kontakten med medlemmene foregår med e-post, sier hun.
Prosessen med å forandre laget har ikke bare vært enkel.
– Men dette er gøy. Jeg må lære meg politikk, og jeg må lære meg å bygge nettverk. Mottoet har blitt at det lønner seg å prøve. Prøver man ikke, får man aldri svar på om det kunne ha gått. Det er det som er så bra med styret vårt. Alle er så positive.
– Det er lett å fleipe med ”branding”. Men man bør faktisk gjøre det. Definer lagets helt spesielle sfære og form virkemidler  etter det. Det enkle fenger. Vi har kartlagt behovene til folk vi ønsker som medlemmer, og former arbeidet etter dem. Det er snakk om salg og om å ha klokketro på det du driver med, avslutter Liselotte Bjelke.
 

[Des-2005]