Kulturlivet mot reklame

Av Vendil Åse, Folkeakademienes Landsforbund
NØKKELEN nr 4/2005

Til trampeklapp fra salen ble Jon Skjerdal tildelt Bergen kommunes Kulturpris 2005 for hans arbeid med å etablere Nattjazz som et utstillingsvindu for byen. Skjerdal leverte prisen tilbake på stedet.


VISUELT INNGREP
Bergen kom-munes nye kulturpris skal gå til personer som har bidratt til å gi Bergen som kulturby et synlig løft, og kommunen ønsket å hedre Jon Skjerdals innsats for kulturlivet i byen. Men da prisen skulle tildeles, var det et flertall i Bergen bystyre for reklamefinansiering av bymøbler som blant annet busskur, toaletter og drosjeholdeplasser. Dette var Jon Skjerdal, leder for Nattjazz i Bergen, dypt uenig i.
– Ved å selge det offentlige byrommet til den internasjonale reklamegiganten Clear Channel, gjøres det største visuelle inngrepet i byrommet i Bergen siden bybrannen. Ufrivillig vil dette påvirke mine barn og alle byens barn i 15 år fremover, sa Jon Skjerdal til avisa Bergens Tidende.

Clear Channel har allerede inngått avtaler med mer enn 20 norske byer, deriblant både Oslo og Stavanger. Skjerdals nei til kulturprisen han var tiltenkt, fikk stor pressedekning og oppmerksomhet og bidro til at hele Bergens kulturliv engasjerte seg mot reklameavtalen som Bystyret ønsket å inngå med Clear Channel.

KULTURELL ENSRETTING
Slik forklarer han sitt spontane nei til prisen til NØKKELEN:
– Jeg hadde lenge engasjert meg mot kommunens planer om å inngå en avtale med Clear Channel. Avtalen gikk ut på at reklameselskapet skulle betale kommunen 5,6 millioner kroner hvert år i 15 år og sette opp busskur, bytoaletter og sykkelstativer med reklame på. Jeg synes det er feil at en offentlig oppgave skal medføre inntog av kommersielle interesser i det offentlige byrom. Det er her snakk om en reklameflate styrt av det multinasjonale selskapet Clear Channel. Det betyr at når jeg tar flyet til en hvilken som helst by og tar bussen inn til byen, vil alle bymøblene se helt like ut. Reklameplakatene er også de samme. En slik avtale innebærer kulturell ensretting. Kulturlivet i hele landet ser det som en av sine oppgaver nettopp å dyrke regionale særegenheter. Dessuten er det småpenger det er snakk om, sier Jon Skjerdal, som ikke visste at han skulle bli tildelt Kulturprisen av Bergen Kommune. Han leverte blomstene og sjekken på 25.000 kroner tilbake til prisutdeler, byråd for kultur, Henning Warloe.

VIKTIG ENGASJEMENT
– Jeg hadde ikke forberedt min protest, for jeg visste jo ikke at jeg skulle få prisen. Men det kom helt naturlig for meg å si nei. Jeg brenner for kulturen på en bred basis. Som kulturarbeider mener jeg at jeg har en plikt til å delta i samfunnsdebatten. Som en personlighet innen kulturlivet har jeg lettere tilgang til media enn vanlige mennesker. Det må vi som jobber med kultur, benytte oss av, sier Skjerdal, som mener at kulturlivet er alt for lite flinke til å engasjere seg i samfunnsdebatten.
– Vi er for mye oss selv nok. Vi har en lei tendens til kun å konsentrere oss om våre egne rammevilkår. Det blir litt navlebeskuende. Mange tar nok heller ikke sjansen på å tråkke politikerne på tærne i frykt for å miste bevilgningene neste gang. Men jeg mener vi ikke må ta hensyn til det. Det at jeg sa nei til kulturprisen, gjorde at problemstillingen med å selge det offentlige rom ble alment kjent, folk engasjerte seg, og politikerne gikk noen ekstra runder med seg selv, sier Skjerdal.
Da bystyret endelig skulle vedta saken 24. oktober, stemte de nei med 38 mot 

29 stemmer.
– Det viser at det nytter å engasjere seg, sier Skjerdal fornøyd.

BRED MOBILISERING
I de andre byene som har inngått avtale med Clear Channel, har det ikke vært den samme prinsipielle diskusjonen som i Bergen.
– I Bergen har vi forstått at det er et offentlig anliggende å selge det offentlige byrom, sier Skjerdal.
Det var en bred allianse bak kravet til politikerne om ikke å inngå en reklameavtale med Clear Channel. En protestkonsert med flere av byens kjente musikere, fikk stor pressedekning og oppmerksomhet.
– Men det som var spesielt med kampanjen, var at det var allianser man sjelden ser i et demokrati. De mest konservative politikerne, fra kirken til rockemiljøet, stod samlet. Det viser at dette var en viktig prinsippsak for mange. Vi klarte å redde byrommet vårt takket være en sterk kjærlighet til byen fra mange aktive mennesker, avslutter Jon Skjerdal.

 

[Des-2005]