Av Kåre A. Jensen
NØKKELEN nr 3/2005

PETRE
Nøkkelen har spurt NRK Petres musikksjef Håkon Moslet om hva som er årsaken til disse forandringene i norsk musikkliv. 

– Kvaliteten på norsk musikk har blitt høyere de siste 10 årene. Populærkultur i Norge har hatt en trang fødsel, først på begynnelsen av 90-tallet begynte det å løsne, og norsk pop og rock begynte å vise en viss bredde, sier han. Moslet trekker også frem sin egen kanal som en viktig faktor: – I 1993 startet Petre som den første riksdekkende kanal som spilte populærmusikk rettet mot ungdom, og vi har helt fra begynnelsen av satset på norsk musikk.

Petre har fra starten av hatt en klar agenda i forhold til norsk musikk; kanalen skal ikke bare spille norsk musikk, men bidra til utvikling av den norske musikkscenen og få fram nye talenter. Kanalen har vært fødselshjelper for bransjearrangementer som Bylarm og Alarm, som har vært viktige springbrett for nye norske artister, og på programmet og demokonkurransen Uhørt har usignerte norske band fått en anledning til å vise seg fram.

PLATEKOMPANIET OG FESTIVALER
En annen viktig faktor er den på-
virkningskraften som ligger hos landets største musikkforhandler:
– Platekompaniet har etablert seg som en av Norges største musikkjeder, og de har allerede fra starten satset på norsk musikk, sier Moslet. Asbjørn Slettemark, redaktør av bransjebladet Faro Journalen, sier seg enig: – Norsk musikk har fått god drahjelp av Platekompaniet, som har vært med på å bygge opp norske artister over lang tid. 

Slettemark nevner også musikkfestivalene som viktige bidragsytere til norsk musikks voksende popularitet: - Mange norske festivaler har brukt mye ressurser i form av tid og penger på å bygge opp norske artister. Stadig flere musikkfestivaler har en klar norsk profil og har gitt norsk pop og rock en stadig mer fremtredende plass, sier han. Øyafestivalen i Oslo er eksempel på en slik festival som har hatt stor suksess med en uttalt norsk profil, og som til tross for enkelte store utenlandske navn satser mest på norske artister.

MEDIA BIDRAR
En vesentlig årsak til at norsk musikk utgjør en såpass stor andel av det totale musikksalget, er oppvartning fra landets samlede medier, mener Kai Leitner som er sjef for Bonnier Amigo i Norge og Danmark. – Det samlede mediebildet i Norge er mye mer preget av plater og musikk enn hva det er i Danmark. Norske medier er også mye flinkere til å ta vare på hjemlige artister, sier han er til Dagens Næringsliv. Artister som får presentere sin nye plate hos Fredrik Skavlan i “Først & sist” på NRK eller i TV2s “Senkveld”, selger mye. Dagbladet og VG er også svært opptatt av norsk musikk, og sistnevnte pøser på med redaksjonelt stoff rundt VG-lista. I tillegg får norske artister ofte gode kritikker. Så gode faktisk, at det for ikke lenge siden gikk en debatt i media om hvorvidt norske anmeldere har vært for rundhåndet med terningkastene til norske artister - at det har gått fra “bra til å være norsk” til “bra fordi det er norsk”. 

BEDRE MUSIKK
Både Moslet og Slettemark mener at en av grunnene til at norsk musikk selger, er at den rett og slett har blitt bedre. – Det har kommet mange gode, bunnsolide norske plater som viser både kvalitet og bredde, enten det dreier seg om Turboneger, Madrugada, Kaizers Orkester eller Odd Nordstuga, sier Slettemark. Håkon Moslet mener at det har skjedd en utvikling som har røtter tilbake til “de fire store” på 80-tallet: - DumDum Boys, deLillos, Jokke og Raga Rockers ga den norske musikkscenen selvtillitt, og utover på 90-tallet fikk vi artister som Turboneger og Røyksopp som begge har gått sine egne veier og oppnådd internasjonal suksess og anerkjennelse, sier han.

BEST I VERDEN
“Er det noen av dere der ute som hører noe særlig på utenlandsk musikk for tiden?” spurte VGs kommentator Stein Østbø en uke der 40 prosent av VG-lista bestod av norske plater. Han mente at forklaringen på at norsk musikk selger, var “Fordi norsk musikk for tiden faktisk er mye bedre enn det aller meste som kommer fra utlandet”. Kan det virkelig stemme - er musikken som blir laget her til lands, virkelig bedre enn det som kommer fra utlandet? Er norsk musikk best i verden? Dagsavisens Geir Rakvaag innrømmet at han var en av dem som faktisk hørte på musikk fra utlandet, og skrev at den samme uka bestod også 40 prosent av den svenske lista av svenske artister, og 40 prosent av den danske lista av danske artister. De hadde altså ikke fått med seg at norsk musikk var best i verden. 

Det viser seg at økt salg av nasjonal musikk er et pan-europeisk fenomen - kanskje er den økte oppslutningen om lokale artister en reaksjon på den omfattende globaliseringen. 

Men om ikke norsk musikk nødvendigvis er best i verden, så har i hvert fall nordmenn begynt å kjøpe norsk musikk, og slik har det ikke alltid vært. Og kanskje er det slik at alle disse faktorene genererer hverandre: økt salg av norsk musikk fører til mer omtale av norsk musikk som kan stimulere flere nye artister til å satse på musikk, som igjen fører til større bredde og høyere kvalitet, og etter hvert flere norske suksessartister – som igjen fører til mer omtale osv. At norsk musikk selger som aldri før samtidig som platebransjen generelt sliter i motbakke og det totale platesalget synker, viser i hvert fall at norsk musikk ikke lenger har grunn til å ha mindreverdighetskomplekser. Vi er inne i en gullalder som savner sidestykke i norsk musikkhistorie. 
 

[Nov-2005]