Av Lina Bjelland
NØKKELEN nr 3/2005

Ho-ho-ho-ho! Vi er på Sandetun sykehjem i Sande, Vestfold. Det sitter noen damer helt fremst blant publikum og humrer.
– Så store sko du har!, bryter en av dem ut. Og det stemmer: Nigel Downham har ganske store sko i forhold til andre kulturutøvere som har besøkt Sande sykehjem. Klovner har jo som regel store sko. 

De fleste forbinder kanskje klovner med barneforestillinger. Nigel Downham arbeider også mest med barn, men han synes det er spennende å være klovn på et sykehjem.
– Det var veldig annerledes, men kjempegøy og en fin utfordring, sier Downham. Showet er en familieforestilling som jeg har tilpasset, så den er mer rettet mot eldre enn barn, forklarer han.
?Og Klovnen Chili var en suksess. Forestillingen var lagt opp som et spill, der tilskuerne skulle trille en gigantisk terning. Tallet bestemte hva klovnen skulle gjøre. Det ble både trylling, klovnerier, buktale, ballongknyting, dansing, magi med en vifte og mye mer.
– Vi ville gjerne prøve noe nytt, forteller miljø- og kulturarbeider Christina Borge. Vi har som oftest sang og musikk som kulturtilbud for dem som bor her. Siden mange hører dårlig, ville vi prøve en litt mer visuell vri. Derfor tok vi i mot tilbudet fra Folkeakademiet Vestfold om å få besøk av Klovnen Chili.
– Det visuelle med farger slo godt an. Både terningen, ballongene og viftene så ut til å fenge, sier Borge som har ansvaret for kulturen på sykehjemmet sammen med musikkterapeut Tone Luise Holtedal. 

TIRSDAGSDANS
Tirsdagsdansen på Sykehuset Innlandet, Reinsvoll er et begrep. Siden den første dansekvelden for 25 år siden har 90 000 besøkende vært innenfor dørene på 850
tirsdagsarrangementer. Det er Folkeakademiet Vestre Toten og daglig leder Hans Vold Vikersveen som kan ta æren for at pasientene med psykiske lidelser og de psykisk utviklingshemmede på sykehuset har dette tilbudet.
– Vi hadde et ønske om å skape en integreringsprosess der pasientene på sykehuset skulle bli vant til folk utenfra, og folk i nærmiljøet skulle bli vant med psykisk syke, sier Hans Vold Vikersveen. En avmystifisering av psykiatrien rett og slett, fortsetter han.

Ble det mer åpenhet?
– Ja. Sykehuset Innlandet, Reinsvoll fokuserer på åpenhet og har gjort det lenge. Tirsdagsdansen er en av grunnene. Andre grunner er at vi arrangerer mange konserter som er åpne for alle. Det var slik FA Vestre Toten ble startet, for å støtte opp om de offentlige arrangementene på det psykiatriske sykehuset.
– For pasientene er det lettere å snakke om sykdommen sin når de er på et såpass åpent sykehus. I stedet for å skamme seg og isolere seg, forteller Vikersveen.

Kommer det folk fra bygda?
– Ja, vi setter opp busser fra mange steder. Det blir en blanding av psykiatriske
pasienter, psykisk utviklingshemmede og danseinteresserte i alle aldre. Det er ikke
vanlig at man kan gå et sted å danse midt i uka her omkring, så mange kommer på Tirsdagsdansen.

BARNESANG
Små barnestemmer klinger ut i rommet. De eldre sitter og hører på. Det er skoleelever fra 1-4 klasse på Røn og Slidre skole som har tatt turen for å lage litt stemning på sykeheimen. Der får elevene muligheten til å opptre med sangene, dansen eller opplesningen de likevel har lært på skolen.
- Slik får barna brukt det de lærer, sier leder i FA Vestre Slidre, Dorthe Høime. Det er gøyere for elevene å øve når de vet at det skal brukes til noe. FA Vestre Slidre gir klassene 300 kr for hver opptreden. Penger som brukes til fellesskapet i klassen.

MINNEARBEID
Folkeakademiet driver også med minnearbeid for eldre på institusjon. I Sogn og Fjordane har Folkeakademiet arrangert kurs for helsepersonell slik at de kan starte minnegrupper.
– Når dei eldre byrjar å minnast det dei opplevde då dei var yngre, skjønar dei at dei har vore viktige og til nytte, sier daglig leder i FA Sogn og Fjordane, Svanhild Otterøy Lothe. Hun fortsetter: – I minnegruppene føler dei at dei har noko å bidra med. Slik får dei styrka sjølvkjensla si. 

KULTUR AVLER KULTUR
Vidaråsen Landsby er et bo- og arbeidsfellesskap for psykisk utviklingshemmede som ligger i Vestfold. Landsbyen består av 15 familiehus, en rekke verksteder, gård og gartneri, kulturbygg med teater- og konsertsal og et pleie- og omsorgshus.
I dag teller landsbyen 150 innbyggere, hvorav ca 65 er landsbyboere (klienter). De er voksne og trenger hjelp. Videre er det voksne som ønsker å hjelpe, samt deres barn. Beboerne er psykisk utviklingshemmede, pasienter fra psykisk helsevern og fra sosial- og evt. kriminalomsorgen.

Vidaråsen er kollektive medlemmer i Folkeakademiet Vestfold. De benytter seg av
Folkeakademiets tilbud ved å komme på arrangementer og ved å bestille turnéprogram som de arrangerer hos seg selv.
Frode Nilstun arbeider og bor på Vidaråsen. Han er medlem i kulturgruppen og er husfar i et av husene. 
– Vi drar ofte ut på arrangementer, og vi har forholdsvis mange konserter o.l.  her på Vidaråsen. Det er veldig givende, og gir oss impulser til å produsere kulturliv selv. Vi driver for eksempel med egenproduserte skuespill. Jeg har
satt opp Peer Gynt uforkortet med psykisk utviklingshemmede i fire år nå. En av beboerne, som har Down syndrom, kan hele stykket utenadt. Det er imponerende.

Nilstun tar også med seg landsby-
beboere til et sykehjem i Larvik og et i Andebu, hver uke.
– Vi synger og spiller for de gamle. Det skaper en utrolig glede både for de psykisk utviklingshemmede og for de gamle, sier Nilstun. – Det er noe eget når noen som man forventer at egentlig ikke kan så mye skal underholde noen andre som man forventer at egentlig ikke kan så mye. Barrierer blir brutt, sier Nilstun.

SYNG FOR LIVET - ALLSANG 
I Akershus har Folkeakademiet og NaKuHel-senteret (NaturKulturHelse) inngått i et partnerskap med Akershus fylkeskommune i et prosjekt kalt ”Akershus - fyrtårn for folkehelse”, med bedre fysisk og psykisk helse i fylket som mål.
– Musiker Harry Andersen (på trekkspill) og jeg reiser rundt på eldreinstitusjoner og får i gang 100% allsang, forteller Lars Hauge. Det skaper jo en helt annen opplevelse og aktivitet hos de eldre å synge med selv, enn bare å ta i mot.
Hauge understreker at må være sanger som det er stor sannsynlighet for at de gamle har et forhold til.
– Det fungerer best med stor skrift på overhead og lerret. Da ser de klart og tydelig, og alle har fokuset på samme sted, forklarer Hauge. Og det mangler ikke på sangglede hos de gamle.
– ”Dette skal vi leve lenge på”, sier de. Da er det verdt arbeidet, smiler Lars Hauge. Han forteller at det alltid er lettest først å få med dem som er senil demente. 
– De har færre sperrer mot å delta. Hører de en sang de har hørt før, så synger de med til tusen. De kan ofte hele sangen, og de er lykkelige i det øyeblikket de synger. Det er kanskje glemt rett etterpå, men hva gjør vel det?

MURITUNET
I Norddal kommune i Møre og Romsdal er venneforeningen til Muritunet - Senter for Mestring og Rehabilitering - medlem i Folkeakademiet Midt-Norge.
- Dei kjøper fleire forestillingar for året gjennom oss, sier daglig leder i Folkeakademiet Midt-Norge, Inger Lise Hessen Følsvik. 
– Ettersom dei er medlemer, kan dei søkje om tilskot frå oss til særskilde høve, noko dei har fått eit par gongar. No i september skal Teater ViTo på vitjing med forestillinga ”Jakob Sande - Salte vers og søte songar”, forteller Hessen Følsvik.

BARNEFORESTILLING PÅ ELDRESENTRE
I Kristiansand har flere eldresentre bestilt barneforestillinger fra Folkeakademiet, for deretter å invitere barnehager på besøk for å se forestillingen.
– De eldre ser nok av eldre i hverdagen. De synes det er helt topp at barna kommer på besøk, forteller tidligere aktivitetsleder ved Kløvertun i Kristiansand, Liv Sagedal. Gjennom Folkeakademiet hadde vi for eksempel et kombinert voksen- og barneprogram med Ivar Skippervoll der vi inviterte den nærmeste barnehagen på besøk.
Det ble veldig koselig og inspirerende, sier hun. Akkurat i det tilfellet delte vi honoraret med barnehagen. Dessverre har både barnehager og eldresentre lite penger. Det går ut over kulturen, sukker Liv Sagedal. Hun fortsetter: Vi ser stadig kutt i stillinger på eldreinstitusjonene. Det gjør det vanskelig å få tid til å skaffe penger til kulturell aktivitet. Det er i hvert fall bra at vi har en organisasjon som Folkeakademiet som kan hjelpe oss med et subsidiert kulturtilbud. Da jeg var aktivitetsleder på Kløvertun, brukte jeg Folkeakademiet masse.

[Nov-2005]