Av Gry Elise Jacobsen
NØKKELEN nr 3/2005

Ellen Horn har som alltid mange jern i ilden. Og det handler om mer enn å administrere Riksteatrets forestillinger rundt om i det ganske land. Hun er, som de fleste vet, en dame med visjoner. Og når man snakker med henne, er det ingen grunn til å betvile henne. Visjonene for Riksteatret er mange. Blant annet sier hun at hun ønsker seg et teater som er folkelig i ordets beste forstand. Hva mener hun egentlig med det? 

– Ordet folkelig forveksles ofte med innholdsløs underholdning. Jeg mener at  folkelig handler om noe annet, nemlig å engasjere og kommunisere med  folk om det de er opptatt av. Det er det jeg vil: Møte folk i det de brenner for – på en god og engasjerende måte. 

Du sier også at ditt mål er å gjøre Riksteatret til en arena for medfølelse?

– Medfølelse er viktig i et samfunn som vårt, og følelsene er teatrets råstoff. Alle snakker om at vi skal trene kropp og muskler for at vi skal være godt rustet og leve lenge. Jeg mener vi bør styrke følelsesmusklene, empatien og innsikten - forståelsen for andre. Her er teatret en viktig arena. Vi kan møte folk i deres behov for å forstå livet i en større sammenheng. Vi lever i et samfunn med mange psykiske problemer, og jeg tror teatret kan være en fin møteplass for å reflektere over det som foregår inne i oss.

Kan dette sees i sammenheng med hvordan du som teatersjef ønsker å skape allianser og samarbeid – blant annet med Folkeakademiet? 

– Ja, det er en drøm jeg har. Jeg ønsker at Riksteatret skal opparbeide seg gode allianser med andre organisasjoner.
 Folkeakademiet er en slik allianse. Samarbeid er viktig fordi alt vi spiller i teatret kan sees i et større perspektiv, og vi har muligheten til å bygge broer. Mellom hverandre og mellom generasjoner. – Alt har en sammenheng med alt, sa Gro Harlem Brundtland en gang, og det betyr kanskje mer enn man først skulle tro. Jeg vil at Riksteatret skal vise disse sammenhengene. 

Et godt eksempel på at ting henger sammen er forestillingen «Birkeland og Eyde». En historie om hvordan enkeltmennesket kan gjøre en forskjell – for et helt land. Om hvordan alle har et ansvar for å ta vare på sine egne talenter og muligheter, og forvalte dem. 
Ellen Horn er sikker på at Folkeakademiet kunne ha interesse av å knytte opp foredragene sine mot det Riksteatret åpner opp for på scener over det ganske land. 

Er vi flinke nok til å samarbeide med hverandre i kulturnorge? 

– Nei, jeg synes ikke det. Alle kjemper for mye for seg og sitt. Vi ville få mye mer igjen for å se at vi henger sammen, slik som Gro sa. Alt henger sammen med alt. Vi bør stå sammen om å være ambassadører for et sterkt kulturliv. Vi er en sentral byggekloss for fremtidens Norge. Jeg tror at vi ved å gjøre hverandre sterke, kan få til et bedre løft. 

– Jobben i Riksteatret er viktig for meg nettopp på grunn av kulturens betydning. Vi reiser i alle landets fylker,, og har en misjon om å ta et nasjonalt ansvar for fremtiden. For eksempel kan vi være et redskap til integrering og forståelse av det flerkulturelle samfunnet. Vi kan synliggjøre viktige temaer for mange fordi vi alltid er på reise. Vi kan faktisk være med på å fremme toleranse og forståelse, sier hun. 

Hvis bare litt av Ellen Horns engasjement gjenspeiles i Riksteatrets forestillinger, da tror vi så gjerne at teatret hennes skal klare å røre ved empatien og innsikten i oss alle. Du kan jo ta deg en tur selv neste gang Riksteatret kommer til en scene nær deg.
 

Har Ellen Horn et favotirittdikt? 
Ja. Det må bli ”Veljar” av Ragnvald Skrede. 
 

Veljar

Du er ein veljar
med valrett frå Adams tid
Kor ofte valde du rett? 
Kor ofte gjekk du forbi?
Strøyddd bak deg ligg hanane
av feilvalde ja eller nei; 
dei rette blir live av ditt liv
og syner deg lei. 
Vel Gud, vel kvinne, dine barns mor! 
Vel vener og livsmål, vel gjerning og ord! 
Vel høgt eller lågt, 
varmt eller kaldt! 
Men la ingen lure innpå deg
noko du i k k j e har valt!

Og gløym aldri når du vrakar
at no g j e r du eit val
no stengjer du kan hende ei dør
til ein skinande sal! 
Ver vaken og vaksen, 
ver ufødd, ver barn!
La ikkje Vrengja fange deg
i sitt lumste garn!
Gløym aldri aldri: 
Når du lever, så vel du! 
I di siste stund
tel du og vel du.

Rangvald Skrede