Det var kultursjefen i Suldal som kom med initiativet til Kulturhaust. Kulturfestivalen var en kjent institusjon annet hvert år, men den var tungdrevet, og det var lite penger. Det var på tide å tenke nytt.
- Han huka tak i meg i prosessen med å omforme festivalen. Dette var perfekt for Folkeakademiet. Jeg så mitt snitt til å henge på, sier Einar Olsen, daglig leder i Folkeakademiet Rogaland.


Fra venstre: Lars Slettebø, kultursjef i Hjelmeland, Eva Landre Meling, kultursjef i Forsand, Leiv Arild Berg, kultursjef i Sauda, Vegard Vandvik, kultursjef i Suldal, Tone M. Haugen, kultursjef i Rennesøy, Hanne Mette Birkeland, kulturhusleiar i Suldal, Kari Holdhus, produsent fra Rogaland fylkeskommune og Gudrun Rueslåtten, kinosjef i Sauda. Foto: Einar Olsen.

”Kulturhausten” består av fem kultursjefer fra fem kommuner i indre Rogaland; i Forsand, Sauda, Rennesøy, Hjelmeland og Suldal. I tillegg er kulturkontoret i fylket og Folkeakademiet med. 
- Indre Ryfylke er et fraflytningsområde, og det satses på kultur og næring for å motvirke utviklingen. ”Kulturhausten” skaper bedre muligheter for profesjonelle utøvere i distriktet vårt og for profesjonal-iseringen av kulturarenaene her. Fylket er glad for denne måten å formidle kultur i fylket på, sier Olsen. 

Lokal vitamininnsprøytning
Alle kommunene hadde et lokalt folkeakademi, men tre av fem hadde liten eller ingen aktivitet.
- Jeg ringte dem opp og fortalte dem om ”Kulturhausten”. Det var en vitamininnsprøytning for de lokallagene med lav aktivitet. Nå har for eksempel Folkeakademiet Sauda og Folkeakademiet Rennesøy, som lenge kun har hatt noen få arrangementer i året, bestilt flere turneer. Dette er veldig moro, sier Olsen.
- Jeg må også si at vi hadde litt flaks i forhold til dette prosjektet. Det hadde seg slik at kultursjefene hadde kommet litt sent i gang med planleggingen av høstprogrammet, og Folkeakademiet hadde allerede startet arbeidet med å legge opp turneer for høsten. Dette resulterte i at ”våre” artister nå blir en del av ”Kulturhausten”. For Folkeakademiets del betyr det at jeg har kunnet utvide tilbudet i forhold til det som var utgangspunktet, og jeg har fått til lengre og flere turneer. Og akademier som har hatt lav aktivitet, er blitt inspirert til å starte på ny, sier Olsen.
- Nå bærer vi ikke lenger ting alene. I stedet for å utkjempe hverandre, setter vi felles stempel på prosjektene. Vi er med og støtter dette, og gjør det dermed også til vårt, sier Olsen.

Bruk av kontaktnett
Foreløpig er det meningen at ”Kultur-hausten” skal arrangeres annet hvert år. 
- Det er viktig for oss at dette er gjennomførbart. Derfor sikter vi ikke så høyt i første omgang. Vi satser på småprosjekter som enkelt kan gjennomføres på flere steder og som mange arrangører har råd til. Slik får flere innbyggere glede av kulturtilbudene. Dette passer med måten Folkeakademiet jobber og til de artistene vi har i katalogen vår.

Etter hvert er det meningen å utvikle tilbudene til å bli mer tverrfaglig og prosjektorientert. Dette kan for eksempel være et teaterprosjekt på en skole. 
- Er det vellykket, kan stykket dra på turné i de andre kommunene, sier Olsen, som håper etter hvert etablere en dialog med fylket og Den kulturelle skolesekken. 
- Skolesekken og Folkeakademiet bør være  naturlige samarbeidspartnere. Men skolekoordineringsstillingene i flere av kommunene er lagt ned. Nå arrangeres det rektormøter i stedet. Her er det vanskeligere for oss å få innpass. Gjennom ”Kultur-hausten” har Folkeakademiet fått nyttige kontakter. Med kultursjefene i de ulike kommunene og ”Kulturhausten” i ryggen får vi i Folkeakademiet flere arenaer for å utvikle kulturpotensialet i kommunen. På sikt er det et ønske at skolene, kommunene og Folkeakademiet sammen kan søke midler fra sekken, sier Einar Olsen. 

[Sep- 2004]