NØKKELEN nr 1/2004

Norsk Scenekunstbruk er en formidlings-ordning for fri scenekunstbruk i regi av Danse- og Teatersentrum (DTS). Scenekunstbruket har et mål å øke kompetansen og interessen for fri scenekunst lokalt rundt i Norge. DTS er en interesseorganisasjon og et kompetansesenter for fri, profesjonell scenekunst i Norge. De har 67 medlemmer som representerer ulike former for scenekunst. Organisasjonen har som mål å arbeide for å fremme den frie scenekunstens interesser, både faglig, økonomisk og kulturpolitisk DTS
­ Jeg synes det er trist når en fin forestilling bare vises 2-3 ganger på én plass og ikke når ut til et publikum over hele landet, sier formidlingsleder Ådne Sekkelsten i Danse- og Teatersentrum.

Formidling av scenekunst
13 fylker er med på ordningen til Scenekunstbruket. I fjor var det 50 scene-
kunstproduksjoner på turné. Det ble spilte 1.385 forestillinger med over 135.000 tilskuere. Nettverket er nitidig bygget opp.
­ Vi begynte i 1995 med 4 fylker. Målet er å komme opp i 17 innen året er omme, sier Sekkelsten.

Gjennom medlemskap i Scenekunst-bruket forplikter fylkene seg til å holde samlinger for kommunene. Slik økes den lokale kompetansen om scenekunst.
­ Opplæring er en viktig del av formidlingsjobben. Jo mer folk vet om scenekunst, jo mer ønsker de å utforske feltet selv og videre tore å vise et bredere spekter av kunstuttrykk for sitt hjemmepublikum, sier Sekkelsten.

Fylkene som er med i ordningen med Scenekunstbruket, får tilgang til en base med profesjonelt godkjente forestillinger. Fylkene får arrangørstøtte som går til de lokale arrangørene. Det er mulig å få dekket opp til 50 prosent av arrangementskostnadene, og pengene utbetales på bakgrunn av antall viste forestillinger.

Dansere på turné
For tiden har Scenekunstbruket ni danse-forestillinger i sitt repertoar. Det er ikke mange scener spesielt bygget for dans rundt om i Norge. Men det bør ikke være et hinder.
­ Forestillingene må skreddersys turnélivet. Det begynner å dukke opp spennende danseforestillinger som egner seg på andre steder enn en scene. Vi hadde blant annet en forestilling som tok utgangspunkt i gymsalen, hvor linjene som markerer basketballbanen o.l var en del av ”scenen”, sier Sekkelsten.
Men det er ikke lett å skaffe nok gode danseforestillinger.
­ De store dansekompaniene krever gjerne spesielle scener og er veldig dyre å ha på turné. Av den grunn reiser disse sjelden rundt i landet. Problemet har vært at det ikke har vært midler eller vilje til å legge ut på turné. Derfor har det vært vanskelig å finne gode forestillinger. Dette er nå i ferd med å forandre seg, selv om det fortsatt er lite produksjonsstøtte, sier Sekkelsten.

Er dansekunst vanskelig å formidle i Norge?
­ Vi mangler fremdeles mye kunnskap og må fortsatt bygge opp nettverket. Ikke minst tror jeg det er viktig for eksempel å lære bare å oppleve og nyte moderne dans. Man trenger ikke alltid å analysere og tolke. Og man trenger ikke like alt, sier Sekkelsten.

Kulturell skolesekk
Scenekunstbruket er en viktig leverandør til Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Mange av fylkene Scenekunstbruket samarbeider med, velger artister herfra.
­ Den Kulturelle Skolesekken gjør det lettere for kunstnerne å legge ut på turneer. Problemet er, som vi snakket om før, at det ikke er nok penger på produksjonssiden. Det produseres ikke nok forestillinger. Intensjonene med DKS er gode, for det skapes etterspørsel. Men for mange starter pengeproblemene før de legger ut på en eventuell turné.

Sekkelsten er blant annet redd for at fylkene må ta inn forestillinger som ikke er profesjonelle nok, fordi de trenger å fylle målsetningen i DKS.

Mot til å vise
­ Det positive med DKS er jo at 600.000 skolebarn får nyte godt av kulturen. De får bred opplæring i ulike kunstformer, sier Ådne Sekkelsten.
­ Jeg liker å se forestillinger som utfordrer meg og som er nyskapende. Og da blir jeg så glad når en arrangør vil vise denne forestillingen til publikum hjemme. At de våger å ta inn noe som virkelig utfordrer publikum! Da føler jeg at vi sammen har bygd opp et nettverk og et mot til å vise spennende ting, sier Sekkelsten.
 

[Februar 2004]