Fra NØKKELEN nr 4/2003

Det er lett å forklare helse, for det handler om armer og bein osv. Men det er ikke en selvfølge hva vår psykiske helse består av, sier Vaaland, som er utdannet teolog fra Universitetet i Oslo.
– Det handler i hvert fall om å lære å leve. Vi må lære å leve mer, ikke unngå livet. Når man blir trist og deprimert, må det tas tak i som den lidelsen det er.

En underlig følelse…
Men vi har fortsatt ikke fått svar på hva psykisk helse er. 
– Det blir ofte så banalt å snakke om psykisk helse, fordi det handler om følelser. Og det å sette ord på følelser blir gjerne litt klissete, sier Vaaland. Han tenker seg om. Og overlater spørsmålet til en elev ved en ungdomsskole.
– Jeg var på en ungdomsskole i dag tidlig. Jeg vil derfor sitere et dikt som en av elevene hadde skrevet. Jeg syns det viser ømhet og kjærlighet i all sin enkelthet: 

Henne

Jeg kjente en underlig følelse. 
Det var nesten som en bedøvelse.
Det isnet ned ryggen,
det kriblet i kroppen.
Det begynte å brenne oppe i toppen.
Fra nå var jeg ikke lenger i tvil.
For henne kunne jeg gått 
tusen mil.
Are 9c, Løken skole 

Tabu
Vaaland tror det har skjedd noe positivt i det siste. Det virker ikke fullt så tabu å snakke om psykiske problemer som tidligere.
– Statsminister Kjell Magne Bondevik sto åpent fram og fortalte om problemene sine. I mediene blir ikke folk med psykiske problemer lenger kun omtalt som brutale overfallsmenn. ”Magasinet”, bilaget til Dagbladet på lørdager, skriver for eksempel ofte om lidelser sett fra det enkelte menneskets ståsted, sier Vaaland.
– På den andre siden blir etableringene av bofellesskap for folk med psykiske problemer alltid møtt med kraftige reaksjoner fra naboene. Folk vil ikke ha personer med psykiske problemer tett inn på seg og barna sine. Det handler om fordommer, om manglende kunnskap og redsel for det fremmede. 

Mer enn psykisk syk?
Vaaland mener det er lett å stigmatisere en hel gruppe mennesker, eller en spesiell lidelse.
– Ta en schizofren mann. Han er schizofren, men han kan også være en god far, en ektefelle og en som i perioder gjør en god jobb. Han har hobbyer, snekrer litt og går på skøyter. Rett og slett det alle andre gjør. Det er ofte mange myter rundt det å være schizofren. Vi i Rådet for psykisk helse mener at usynliggjøring bekrefter fordommene, og at synliggjøring avkrefter dem, sier Vaaland.

Arbeider for mer åpnehet
Det er ikke så lett for folk å vite hvordan de skal møte mennesker med psykiske problemer. Ikke minst er det vanskelig for dem som sliter med problemene selv.
– Det beste hadde vært om samfunnet var åpent nok til at man kunne få lov til å løfte problemene opp og fram. Ikke alle vil fortelle om det de sliter med, det må respekteres. Men selvpålagt taushet er heller ikke bra, sier Vaaland, som mener at Rådet for psykisk helse har en stor oppgave å gjøre. Den humanitære organisasjonen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse, fremme psykiatrisk forskning og påvirke myndighetene til bedre å behandle og rehabilitere mennesker med psykiske lidelser.

Kulturelle lidelser
Vaaland mener at psykiske lidelser er spesielt synlige i ulike kulturuttrykk. Man kan jo spørre seg hva kultur hadde vært uten lidelser? Og hvordan hadde folks lidelser vært uten mulighet for å uttrykke seg gjennom kulturen?
–  Det fins knapt en skjønnlitterær bok som ikke handler om en eller annen form for lidelse. En god roman handler gjerne om menneskets sjelsliv. Det handler om å mestre smerte og svingninger i livet. Mange teaterstykker tar opp selvmord, trusler og konflikt oss mennesker i mellom og ulike mestringsstrategier for dette. Diktere liker å formulere og drodle rundt betydningen av det å være menneske, sier Vaaland.

Nettopp derfor burde vi vel ha både kunnskap om, og være vant til mange psykiske lidelser. Hvorfor er denne delen av menneskets helse fortsatt tabu, og hvorfor  har folk flest manglende kunnskap på området?
– Man må nok på et eller annet vis bygge bro mellom kultur og den allmenne bevisstheten. Det går ingen automatikk i fra å ha kulturkunnskap til å kunne forstå og takle folk med psykiske lidelser. Vi får håpe at man gjennom å ta del i en del kulturuttrykk kanskje blir mer rustet til å ta i mot flere typer folk, at man har et utvidet rom for å tåle andre og deres særegenheter.

Dessverre ser vi  også en del skrekkhistorier,  som  for eksempel mordet på Anna Lind i Sverige. Vi må huske at bare én av 1000 med psykiske problemer kan komme til å utagere slik gjerningsmannen her gjorde. Slike handlinger er uakseptable, men vi må likevel passe oss for å stigmatisere en hel gruppe. Nå kommer vi inn på politikk, manglende tilbud osv.. og det blir for mye til å begynne å diskutere her, sier Vaaland.


[November 2003]