Fra NØKKELEN nr 3/2003.

I jul i fjor toppet barneboka ”Knerten” av Anne Cath. Vestly bestselgerlisten for barnebøker i Norge. Og slik har det vært en stund. Bestselgerne i barnebokmarkedet er fra 50-60 og 70-tallet. Det syns barnebokforfatter Arne Svingen er synd. Gamle klassikere appellerer ikke til alle barn.

Men Svingen vil ikke klassikerne til livs. Mange gutter leser for eksempel fortsatt bøkene om Hardy-guttene.
- De er spennende og gir sikkert barna gode leseropplevelser. Men det er litt rart når gutta i Hardy-bøkene må gå flere timer for å få tak i en telefon. I dag har jo alle mobiltelefon. Det hadde vært greit også å få noe som var litt mer oppdatert i forhold til barns virkelighet i dag, sier Svingen.

Gi barna leselyst 
Bøkene om trollmannen ”Harry Potter”  er et unntak på den ellers så tradisjonelle salgslisten for barnebøker. Men Arne Svingen mener det også fins mye bra norsk barnelitteratur å få tak i om dagen.
- Og ikke alle barn liker ”Harry Potter”. I en klasse på 25 elever er det ikke sikkert at mer enn fem barn liker samme bok, sier Arne Svingen.

Han er opptatt av de unges leservaner og er spesielt opptatt av å få flere gutter til å lese. Derfor reiser han rundt på skoler og forteller om bøker og lesing. Han besøker fra 100-150 skoler i året. Han har blant annet skrevet bøkene om Hubert. Nå har han skrevet en bok om mobbing som heter ”De tøffeste gutta”. Etter at han har vært på en skole, opplever han at bøkene hans leses istykker på bibliotekene. 
- Barn trenger lettleste bøker om en hverdag som angår dem. Mange av klassikere på lærerplanen har litt for tungt språk for dem som ikke er så gode til å lese. Det frister ikke å lese da, sier Arne Svingen. 

Velger konservativt
Det er flere grunner til at barnebok-markedet er blitt så konservativt.
- Barnebøker blir sjelden anmeldt. Og læreplaner har ikke nok nye bøker på leselisten. Selv om bokhandlere anbefaler nye bøker,  velger heller foreldre tradisjonelt og tar en bok de selv leste som barn. Besteforeldrene gir barnebarna de samme bøkene som de ga sine barn, sier Svingen.

Mindre lytting
Nye medievaner har også noe av skylden for at få vet om nye norske barnebøker. Folk hører ikke lenger på radio. For bare noen tiår siden ble barnebøkene av Anne Cath. Vestly, Alf Prøysen og Roald Dahl sendt som hørespill på radio. Her kunne barna også ofte høre forfatterne lese selv. 
- Alle hørte på. Og bøkene og forfatterne ble kjent. Det er fortsatt radiohørespill med nye barnebøker, men nå hører nesten ingen på radio lenger, sier Svingen.

I Sverige har de vært mye flinkere til å lage fjernsynsserier av nye, svenske barnebøker. Ny, svensk barnelitteratur kommer ut til barna og foreldrene. 
- Slik er det ikke i Norge. NRK fjernsynet har ikke peiling på norsk barnelitteratur.

Politisk vilje
Nå kommer det flere lesestimuleringsplaner og nye tiltak blant annet gjennom ”Den kulturelle skolesekken” .
- Det virker som om det er politisk vilje til å skape leserglede hos barn. Men formidlingsinstitusjonene må bli flinkere til å formidle hva som fins av barnelitteratur. En lærer kan ikke sette seg inn i alt. Det kan være lurt med flere forslagslister. Da får barna mer å velge i, og de kan ta listene med hjem til foreldrene slik at også de får kjennskap til mangfoldet innen norsk barnelitteratur, sier Arne Svingen.