[08.07.2003] Pål H. Djuve, generalsekretær i FAL
17.
mai er forbi og andre, ikke alltid fullt så festlige plikter kaller.
I hagen, som i vår ikke har fått nødvendig stell, kjemper
pinse-, påskeliljer, tulipaner og andre kultiverte vekster en hard
kamp mot framrykkende, hurtigvoksende utgras. Selv om regnet høljer
ned og temperaturen bare er noen stusslige grader over null, driver jeg
meg ut iført regndress, støvler og arbeidshansker.De røde og gule tulipanene henger sørgelig med hodet. Snart ser stien over plenen ut som en gjørmevei etter min tråkking fram og tilbake i et fortvilet forsøk på å luke vekk den altfor spredningsvillige skvalderkålen som ikke synes å ta skade av verken regn eller lav temperatur. Planten som med sitt omfattende, underjordiske rotnett nesten er umulig å utrydde og som om den får sjansen, raskt overtar hele hagen.
Skvalderkål - tenker jeg. Hvis vi folkeakademister var i slekt med skvalderkålen - da hadde vi spredd oss over landet på null komma null. Tankene går til det landsomfattende medlemsregisteret som landsmøtet i 2002 vedtok
å få til ved å knytte dette sammen med NØKKELEN, Folkeakademiets flotte medlems- og kulturmagasin. Beslutningen om å la NØKKELEN inngå i den lokale medlemskontingenten, har nettopp ”skvalderkålfilosofi” i seg. Når alle de personlige og kollektive medlemmene får NØKKELEN, vil det bli skapt en bedre forståelse av det å være skvalderkål - unnskyld - folkeakademist. På kjøpet vil de få mange gode ideer om hvordan de kan spre og synliggjøre seg. Og Folkeakademiet vil bli en bedre organisasjon.
Landsmøtet trodde nok at alle tillitsvalgte ville bli glade, og at de ville tenke: ”Vi har strevd i mange år med å forklare folk hva akademiet er - så flott at medlemmene våre nå får masse informasjon 4 ganger i året - og det uten at vi trenger løfte en finger”.
Men noen tillitsvalgte lurer på hvorfor de skal ”pådyttes” bladet. De har ikke bruk for noe blad - og er heller ikke interessert i å lese det. Andre sier: Det står i vedtektenes §3 at NØKKELEN skal inngå som del av akademiets kontingent. Vi skal vel ikke betale for bladet?
Jeg rykker innbitt i sammenfiltrede skvalderkålrøtter som truer med å overta hele bringebærfeltet. Var skvalderkålen virkelig en gang en kulturplante? Om så var har den i alle fall ikke noe blant bringebærene å gjøre, resonnerer jeg og slenger røttene i den etter hvert ganske store haugen mens tankene vender tilbake til §3.
Det er lett å være enige om at setningen ”Kontingenten dekker også abonnement på landsforbundets tidsskrift”, burde vært endret på landsmøtet. Det skjedde ikke fordi den nye ordningen da naturlig nok ikke var planlagt i detalj. Det overlot landsmøtet til landsstyret og FALs sekretariat.
Og kontingenten som omtales i §3, akademiets kontingent til landsforbundet, har ingen sammenheng med landsmøtets vedtak om at NØKKELEN skal være innbakt i det lokale medlemskapet. At akademiet må betale for medlemmenes NØKKELEN-blader, er en konsekvens av vedtaket og en videreføring av en ordning mange akademier frivillig har vært med på i flere år.
Jeg retter meg opp og drar den kjølige mailuften langt ned i magen. Her gjelder det å holde tunga beint i munnen. Men - tenker jeg - med litt godvilje ser vel folk det fornuftige i at når alle medlemmene likevel får NØKKELEN er det ikke lenger
hensiktsmessig å bruke mye tid og penger på å sende bladet til alle akademiene i tillegg. Akademier som skal ha aksjoner eller markeringer, kan jo få gratis blader om de ber om det.
Men hva med de akademiene som har mange kollektive medlemmer? Her kan det være styremedlemmer som ikke får NØKKELEN fordi de ikke er registrert som sin organisasjons kontaktperson i lokallagets medlemsregister. Er ikke enkleste løsningen at akademiet bestiller nødvendige abonnementer for disse?
Forresten - hvis en først lar seg velge inn i et styre, er det da så stort offer å melde seg inn i akademiet? Jeg tenker på styreverv jeg selv har hatt. Det har da alltid vært selvsagt å være personlig medlem. Det har også med interessen for organisasjonen å gjøre. Kanskje vi med våre mange kollektive medlemmer er det berømte unntaket fra regelen?
Jeg grunner på spørsmålene og røsker opp en rot. Skumringen har lagt seg over hagen. Bringebær eller skvalderkål - umulig å se forskjell lenger. Regnet har gitt seg. Jammen ser jeg ikke lyset fra en stjerne og to! Skal tro om det ikke også er et mildere drag i lufta? I morgen får vi nok sol og varme, sier jeg henvendt til tulipanene idet jeg går forbi. Jammen retter de seg ikke opp og nikker tilbake med tulipanhodene sine.
Jeg ønsker alle en god sommer.