|
|
Prosjekt
Nabo i Nord (NiN) arbeider for å etablere et permanent, frivillig
kulturformidlingsnettverk i Barentsregionen. Målet er å gi
befolkningen økt kunnskap om hverandre for å motvirke fordommer
og rasisme, og å skape og styrke en felles mellomfolkelig identitet.
En
viktig del av Nabo i Nords virksomhet er å organisere og gjennomføre
turneer med kunstnere og kunnskapsformidlere fra Barentsregionen. Den største
aktiviteten er mellom Norge og Russland. I år kommer blant annet
balalaikaorkesteret Spolokhi, barnesirkuset Vesar og romansesanger Alexander
Mochalov, alle fra Arkhangelsk, til Nord-Norge. Til høsten skal
den finske dansepedagogen Matti Alenius turnere i Nord-Norge med dansekurs
for barn og unge.
Over grensen fra Norge til Russland reiser blant andre tryllekunstneren
Carrera for å underholde på skoler, barnehager
og barnehjem. Den mexikanske utstillingen Colorin Colorado er sendt via
Nord-Norge til Arkhangelsk. For øyeblikket er utstillingen i Apatity
der de skal ha workshops for barn både fra nabobyen Kirovsk og fra
samelandsbyen Lovozero. I april flyttes utstillingen etter all sannsynlighet
til Rovaniemi i Finland.
Colorin Colorados besøkstall i Arkhangelsk fra begynnelsen av november
2002 til utgangen av januar 2003 var 13.400 publikummere, hvorav ca. 50
ekskursjoner av skoleklasser og 6 - 7 karnevalsarrangementer i forbindelse
med nyttårsfeiringen.
Møteplasser
skaper vennskap
- Gjennom arrangementer skaper vi møteplasser der folk treffer
hverandre, sier daglig leder i Folkeakademiet Hålogaland og prosjektleder
for Nabo i Nord, Anne Gerd Paulsen.
Hun har troen på at utveksling av erfaringer og aktivitetssamarbeid
kan medføre styrket tro på egne ferdigheter og evner, samtidig
som samarbeid øker folks kunnskap om hverandre. - Slik bekjemper
vi fremmedfrykten, sier hun.
Satser på det folkelige
Prosjekt Nabo i Nord startet i 1996. Siden har de hatt en aktivitet
på ca. 10 turneer som krysser grensene i nord hvert år.Barn,
ungdom, voksne og eldre, barnehager, skoler, bibliotek, syke- og aldershjem
og institusjoner har glede av virksomheten.
Programtilbudene spenner vidt fra sang og musikk, musikaler, eventyr og
folklore, teater, litteratur og lyrikk, til utstillinger, foredrag og kåserier,
husflid og håndverk, sirkus- og gjøglerier, trylling og magi
m.m.
- Vi er de eneste i dag som opererer så bredt, sier Paulsen. Vi har
jobbet hardt med å få inn det folkelige aspektet. Vi søker
ikke bare til storbyene, men også til de små landsbyene rundt
om i Barentsregionen.
-Vi bruker små ensembler som er lette å flytte rundt. De må
kunne reise i en turnébuss med så lite utstyr at de kan rigge
opp hvor som helst, sier Paulsen. Det er for eksempel viktig at artistene
ikke er avhengig av alt for mye elektronikk. Det ville ha gjort at mange
små steder ikke kunne ha tatt i mot dem.
Ikke problemfritt
Å drive kultursamarbeid over grensene i nord er ikke bare enkelt.
Anne Gerd Paulsen kan fortelle om problemer med styresmaktene både
på norsk og russisk side.
- Vi må alltid jobbe i grensesonen mellom det lovlige og det ulovlige.
Etter ti års arbeid har vi ikke klart å komme til bunns i hva
som er lovlig i Russland. Ting endrer seg hele tiden. Derfor har vi et
enormt arbeid rundt for eksempel visum, toll og skatteproblematikk.
Også på norsk side støter arrangører på
problemer, kan Paulsen fortelle. Denne våren hadde Nabo i Nord invitert
et anerkjent, russisk barnesirkus til Norge, men fikk avslag pga. luftakrobatikken
deres, ettersom artistene ikke er tilstrekkelig sikret mot fallulykker
i forhold til norsk lov.
- Lover og regler skal følges uansett hvor vi opererer i verden,
og de norske sikkerhets-bestemmelser i arbeidsmiljølovgivningen
er strengere enn andre lands. Det er et faktum vi må forholde oss
til, og etterkomme, sier Paulsen.
-
Vi kan selvfølgelig sette i gang sikringstiltak, men det vil medføre
så store kostnader og så mye tid at det blir urealistisk. Alternativet
er at vi har måttet kutte ut luftakrobatikken, og så
har vi søkt til styresmaktene på nytt.
Økonomisk usikkerhet
Anne Gerd Paulsen mener at framtidas utfordringer i Nabo i Nord er
å få flere til å bli med å dra lasset.
- Flere må bli engasjert i utvekslingsarbeid på permanent basis,
mener hun. Også økonomisk stabilitet er et ønske. -
Vi bruker opptil 800 000 kroner årlig til Nabo i Nord, og mister
vi de årlige tilskuddene fra bl.a. Barentsprogrammet og Nordisk Ministerråd,
kan vi ikke videreføre kulturutvekslingen.

|