| En kamp med andre våpen |
Fra
NØKKELEN
nr 1/2003.
I
oppløpet til et nytt år veksler ofte følelser mellom
uro, håp og forventning for den ukjente framtida. Regnskapets tid
er over oss og stiller oss til ansvar for året som gikk. I likhet
med andre organisasjoner sliter vi med knapphet på ressurser. Både
økonomien og tidsfaktoren har hindret oss i å fullføre
alle våre målsettinger fullt ut.Dette er neppe den fulle sannhet, mye skyldes også det faktum at vi nok alle i større eller mindre grad, er redde for det “ukjente”. Vi kan ofte fanges inn i et nett av gamle rutiner og tradisjoner - måten våre forgjengere og vi selv har drevet på, og driver vårt arbeid i lokalmiljøet. Dette gjelder både hvem vi samarbeider med, hva slags program vi velger og hvem målgruppen er. Det meste går såre godt med tilfredsstillende aktivitet i trygge, oppgåtte spor, hva mer kan en så forvente?
Noen spørsmål trenger seg likevel frem: Hva er våre overordnete mål, og hva ønsker vi å formidle? Utfordringene er mange, den største er kan hende å sprenge egne grenser, tenke nye tanker, tråkke nye spor. Vi må våge å tro på egne - og organisasjonens muligheter i en ny tid. En tid full av urovekkende tegn på flere plan. Søren Kierkegaard har sagt. ”Å våge er å miste fotfestet for en liten stund. Ikke å våge er å miste seg selv.”
La oss løfte blikket fra de dagligdagse gjøremål og våge se de store utfordringer vi står overfor, både lokalt, nasjonalt og globalt. Kloden vår - der vi og våre etterkommere skal ha en framtid, sammen med de andre jordboere, er truet.
Land og folk blir brikker i et maktspill om verdensherredømme. Spillet står ikke bare om utbytting av ressurser, men om fellesskap, solidaritet og menneskerett. Herskerideologier må bekjempes over alt hvor de finnes. Kampen må kjempes med ideer, ikke med våpen!
Vi utgjør, sammen med andre aktive organisasjoner, en hær av selvstendig tenkende mennesker. Vi i Folkeakademiet er trygt tuftet på en humanistisk grunn. Gjennom vår daglige aktivitet og vårt prosjektarbeid kan vi bidra til økt forståelse og skape vennskap og samarbeid på tvers av folkeslag, politikk og religion. Vi både vil, og kan, være et redskap i kampen for en bedre framtid. Agenda 21 sier: Tenk globalt, handle lokalt - det som ikke skjer lokalt, skjer aldri.
Dette krever et nytt engasjement og mer målrettet innsats av oss alle. Vi må ha mot nok til å løfte fram kontroversielle og vanskelige saker og sette søkelys på selve årsaken til mobbing, vold og undertrykkelse.
La oss by barn og unge brød framfor stein, slik at det kan bygges opp sunne holdninger med balanse mellom det å yte og nyte. Ved å leve opp til idégrunnlaget vårt, der omsorg og respekt, vennskap og gjensidig tillit er grunnpilarer, kan vi bidra til å minske faren for krig og utslettelse.
La oss til slutt minnes Gandhi og hans ord: ”Det er ingen vei til fred, fred er veien”.
Gode medarbeidere, jeg ønsker dere alle en god reise langs denne veien.