Folk må oppdras til å tenke
Kultursamarbeid

[24.01.2003] TEKST: Lina Bjelland

Fra NØKKELEN nr 4/2002.

Elizabeth Føllesdal mener at mulighetene er mange for kulturlivet innen sponsing. Første steg på veien er å oppdra både næringslivet og kulturlivet til å tenke samarbeid og ikke bare penger.

 
 - I Europa har enhver bedrift med respekt for seg selv en kulturell stiftelse de støtter. I Norge har kultur dessverre en annen posisjon, sier Elizabeth Føllesdal, daglig leder i organisasjonen Forum for Kultur og Næringsliv. Norge er en idretts- og naturnasjon.

Kulturen vinner fram
Elizabeth Føllesdal jobber fulltid med å etablere en bro mellom kultur og næringsliv for å stimulere til samarbeid og gjensidig overføring av kunnskap, verdier og holdninger.

- Mye har skjedd de siste to årene, sier Føllesdal. Både bedrifter og kulturlivet har åpnet mer opp for å inngå samarbeid. For noen år siden var det uaktuelt å starte en organisasjon som Forum for Kultur og Næringsliv. I dag har vi 125 medlemmer, 40 % av dem er bedrifter.

Elizabeth Føllesdal ser flere grunner til dette. Hun tror blant annet at bedriftene begynner å bli lei av idretten.

- Mange bedrifter ser at kulturlivet har et bredere spekter av gjenytelser enn idretten har. Kulturen kan for eksempel brukes til internt arbeid i bedriften på en annen måte enn idretten. Samtidig har mange idrettsgrener fått et litt frynsete rykte pga. dopingskandaler eller slankehysteri. Dette vil ikke bedriftene
forbindes med.

En annen grunn kan være at det begynner å bli flere kvinnelige ledere. Kvinner er ofte mer interessert i kunst og kultur enn menn. Samtidig har det mye å si at norske bedriftsledere treffer bedriftsledere fra andre land mye oftere i dag enn
tidligere.  De skjønner raskt at de må kunne noe om kultur for å henge med. Som sagt er kultursamarbeid mye viktigere i f.eks. Sverige, Tyskland, Frankrike, Østerrike og England enn det er i Norge.

Hva kan vi tilby?
Føllesdal legger også vekt på at kulturlivet har blitt flinkere til å selge seg selv med stort potensiale til å bli enda flinkere. 
- Det er viktig at den enkelte kulturinstitusjon skjønner hva næringslivet trenger, sier Føllesdal. Fokuset må endres fra «hvor mye penger kan vi få?» til «hva har vi å tilby en bedrift gjennom et samarbeid?».

- Finn først ut hvilke verdier din organisasjon/institusjon har, deretter må du finne en bedrift disse verdiene er relevante for. Klarer du å sette fingeren på hva bedriften trenger, og hva egen styrke er i forhold til det, har du kommet
langt. Bedriftene kan være ute etter alt fra relasjonsbygging, markedsføring, kommunikasjonsarbeid, internt personalarbeid eller innovasjon. Du må finne ut hvilke av disse tingene bedriften vil gjøre noe med, og så må du tilby dette.

Vinningen opp i spinningen?
Samarbeid mellom kultur og næringsliv  krever mye av begge parter. Daglig leder i Folkeakademiet Hålogaland, Anne Gerd Paulsen, mener at vinningen går opp i spinningen.

- Slik jeg ser det vil sponsing kreve så mye tid og penger at det ikke lønner seg. Skal vi sponses av en bedrift, kreves det blant annet markedsføring på et helt annet nivå enn vi har i dag. Et slikt samarbeid må forberedes godt, og det må følges opp. Det er et gap mellom det vi kan yte og det som kreves for et godt samarbeid rett og slett.

I min situasjon blir det viktigere å jobbe med å lage mange arrangementer for en lav pris, sier Paulsen. 

Elizabeth Føllesdal sier at dette er et viktig poeng. Sponsorpenger er ikke et universalmiddel slik noen tror. Det er mange utgifter med å samarbeide på et slikt nivå fordi man også skal gi noe tilbake til bedriften.

- Pengene kan for eksempel heller brukes til mer markedsføring som igjen gir høyere billettsalg og penger i kassa. Dette må hver enkelt kulturinstitusjon vurdere, sier Føllesdal.
- Man må også være klar over at bedrifter kan hjelpe med andre ting enn sponsorpenger. Bedrifter er ofte langt mer villige til for eksempel å hjelpe med annonsering. 

Markedsføring og personal
Det er mange som konkurrerer om sponsorhjelp fra næringslivet.
- Kulturlivet bør være klar over at de humanitære organisasjonene er en trussel i konkurransen om sponsorpenger, sier Føllesdal. De kan ofte tilby det samme som kulturlivet samtidig som de har et sterkt apparat som har jobbet med pengeinnsamling i mange år. 

Bedrifter inngår ofte et sponsorsamarbeid for å vise verden at de er ansvarlige, da er det lett å velge Røde Kors eller Frelsesarmeen.

Kulturens fordel er at vi har mye å tilby internmedisinsk. Kulturen kan få innpass i et personalbudsjett, mens støtting av en humanitær organisasjon som regel går på markedsføringsbudsjettet. Slik kan vi unngå litt av konkurransen med de humanitære organisasjonene.
© FAL 2003