| Verdier for en bedre framtid |
Pål H. Djuve intervjuet av Lina Bjelland [17.04.01] NØKKELEN nr 1/2001
Likeverd, vennskap og gjensidig tillitt til mennesker, kombinert med omsorg og respekt for alt liv, det er Folkeakademienes nye idégrunnlag.
- For det første fordi det skrevne ordet virker langt sterkere og langt mer forpliktende enn muntlige utsagn og oppfordringer. Når de tillitsvalgte i en organisasjon går til det skritt å vedta et idégrunnlag, betyr det at de tenker gjennom og tar stilling til hva organisasjonen skal stå for. Slik gjør de idégrunnlaget til sitt eget, noe som gjør at det vil bli fulgt opp også i praktisk handling.
Mange "gamle" organisasjoner opplever i dag synkende medlemstall. Akkurat det er ikke et problem for Folkeakademiene. Vårt problem er at mange tillitsvalgte, fordi de velges som representanter fra medlemsorganisasjonene, ikke identifiserer seg med Folkeakademiet. De har ofte bare en vag anelse om hva organisasjonen står for.
Vi har manglet et klart formulert grunnlag for virksomheten som kunne fortelle dem dette. Nå har vi det.
Det er forresten ikke riktig at organisasjonen til nå har klart seg uten et skriftlig verdigrunnlag. Når det i vedtektenes målsetningsparagraf sies at formålet er å hjelpe enkeltindividet til vekst og utvikling og fremme et allsidig kulturliv på det enkelte sted, så ligger det også et verdigrunnlag i dette.
Hva er nytt i forhold til velferds- og rettferdighetstanken som Folkeakademiene har vært basert på i mange år?
- Velferd og rettferdighet er fremdeles grunnleggende verdier i
Folkeakademiene. Men i dag må en folkeopplysnings- og kulturorganisasjon tenke mer omfattende. Velferd er ulikt fordelt både i vårt eget land, og på verdensbasis. Jeg skulle tro at mange vil kunne akseptere en påstand om at vår - den rike verdens - velstand i stor grad er bygget på andres elendighet og fattigdom. Det eksisterer en stor global urettferdighet, og det kan en opplysningsorganisasjon ikke lukke øynene for.
Men vesentlige ting er kommet i tillegg. For eksempel sier idégrunnlaget at Folkeakademiene skal arbeide for et samfunn der et langsiktig forvaltningsperspektiv tar hensyn til alt levende liv, til miljø, kultur og natur, og der livskvalitet blir prioritert foran økt forbruk. Her er fokus flyttet til menneskets plass i det totale skaperverket og vårt ansvar for dette. Er ikke dette ganske sterkt og verdt å arbeide for, så vet ikke jeg hva som skal til.
Idégrunnlaget er vidtfavnende. Hvordan vil det utarte seg i praksis?
- Jeg godtar ikke påstanden om at idégrunnlaget er så vidtfavnende. Det søker å fange inn noen viktige sider ved samfunnet som ansvarsbevisste mennesker må forholde seg til.
De kyniske uttalelsene til de to siterte IT-lederne i lederen i dette nummer av NØKKELEN, viser hvor viktig det er å kjempe for holdninger og verdier som bygger på noe annet enn egoisme og grådighet. "Likeverdighet, vennskap og gjensidig tillit mellom mennesker", sier idégrunnlaget. Det lyder godt i mine ører.
Det kan virke langt mellom en konsert i lokalmiljøet og miljøvern for eksempel. Hvordan får man trukket dette ned på lokalt akademinivå?
- Jeg ser ingen motsetninger i eksemplet du trekker fram. Det er viktig at mennesker tar ansvar og ikke bare lar "andre" bestemme. I en slik sammenheng kommer miljøvern inn - enten arbeidet har et lokalt eller globalt fokus.
Som opplysningsorganisasjon må vi f.eks. engasjere oss i hvordan det går med miljøet og levevilkårene våre. Men vi mennesker er heldigvis allsidige. Vi har også behov for opplevelser - og det kan blant annet kunst og kultur gi oss. Så her har vi konserten.
Vi kan også tenke oss at konserten dreier seg om miljøvern. Jeg ser fram til den dagen da unge sangere og musikere oppdager at det virkelige livet er langt viktigere å lage kunst om enn sex og rusopplevelser og intetsigende dilldall. Attpåtil gjør de det på engelsk.
I verdigrunnlaget står det at folkeakademiene skal arbeide for et samfunn med et langsiktig forvaltningsperspektiv som tar hensyn til alt levende liv, til miljø, kultur og natur og til livskvalitet framfor økt forbruk.
Er det et mål å gjøre folkeakademiene om til en politisk organisasjon?
- Folkeakademiene er en politisk organisasjon, men vi er partipolitisk uavhengige. Idégrunnlaget er et politisk dokument med meninger om hvordan menneskene bør handle og hvilke verdier handlingene skal bygge på. Det sier også noe om hva slags samfunn Folkeakademiene vil arbeide for.
Jeg tror ikke organisasjonen i lengden ville hatt livets rett dersom en hadde unnlatt å ta stilling til viktige dagsaktuelle temaer. I den nye handlingsplanen "Inn i et nytt årtusen" er dette forresten ytterligere utdypet gjennom fokus på tre viktige utfordringer i vår tid, nemlig å
- stanse den menneskeskapte globale opp varmingen
- verne om og sikre livs- og kulturmangfoldet
- skape bærekraftige økonomiske systemer med nestekjærlighet, respekt og omsorg for mennesker og natur som fundamenter.
Hadde det ikke vært enklere om organisasjonen fokuserte på ett område i stedet for å ta på seg å "redde hele verden"?
- Folkeakademiene har i alle år hatt allsidigheten og mangfoldet som tradisjon. Det kan nok ha vært en svakhet med hensyn til å skulle profilere seg. Idégrunnlaget gjenspeiler vår allsidighet som folkeopplysnings-, kulturaktivitets- og kunstformidlingsorganisasjon. Vi skal bidra til enkeltindividets vekst og utvikling. Men vi ønsker ikke et endimensjonert menneske. Det er viktig at mennesker interesserer seg for mange ting, både av intellektuell, kunstnerisk, åndelig og praktisk karakter. Folkeakademienes virksomhet gjenspeiler dette. Det skal vi ikke kaste vrak på, men være stolte av og utvikle videre.